Sivilarkitekt Tor Helge Valen AS

Boligen er plassert nøye og direkte ned på terrenget og berget med minimale inngrep på denne særs naturskjønne tomten.  Den smale og enkle rektangulære hovedformen skyter frem gjennom den lavere tverrstilte murte formen som forankrer huset direkte til fjellet.

Tross høy kvalitet i utforming og håndtverk, ble dette en så prisgunstig bolig at den kunne finansiseres gjennom Husbanken.

Huset ble planlagt med en mindre utleieleilighet i den indre enden, som gradvis kunne innlemmes i boligen etterhvert som dette ble ønskelig.

ARKITEKTURPRIS :      

Huset ble i 2000 tildelt  Bergen kommunes arkitekturpris for 1999,  noe sålangt bare 2 eneboliger har oppnådd.

Juryens begrunnelse:

Huset ligger i grensen mellom Bønes og Kråkenes. Tomten er en naturtomt med furutrær, lyng og mosekledde steiner. Intensjonen hos tiltakshaver og arkitekt var å ta vare på mest mulig av naturtomten - huset er plassert uten inngrep i form av sprenging.

Huset har et formspråk med tanke på "i ett med naturen", i kombinasjon med moderne materialer. Arkitekturen skal uttrykke det spesielle ved landskapet der huset ligger. Dette er i tråd med norske/vestlandske tradisjoner som oppsto med regionalismen i slutten av 1920- årene og er videreført av flere kjente arkitekter i etterkrigstiden.

Volumene tegner opp særtrekkene i terrenget. Hovedformen er langstrakt og utført i tre, mens murene danner en lavere del tverrstilt på hoveddelen. Murene tilpasser seg terrenget, det virker som om de gror opp av bergflatene. Furuskogen står tett inn til huset og lyng og berg danner terrenget på tomten.

Uteoppholdsrommene er integrert i bygningen med morgenbalkong i tilknytning til kjøkkenet og en større terrasse til bruk om ettermiddagen. Terrassene danner en del av muren og tilpasses terrenget.

Bygningen er samlet under en enhetlig takform. Boligflaten innvendig er organisert med halvplan, takhøyden varierer rommene imellom. Huset inneholder utleiebolig som er integrert i hovedvolumet. Det er en fleksibilitet i planløsningen som gjør at utleieboligen senere lett kan tas i bruk som en del av hovedboligen.

Vinduene er høye og strekker seg fra gulv til himling. Huset er smalt, i stuen er det lysinnslipp fra tre sider som gjør at døgnets skiftende lys kan oppleves. Det er ikke sløst med arealer, rommene er godt organisert med åpne romløsninger.

Det er benyttet få materialer og fargebruken er behersket. Detaljeringen er knapp og presis.

Fargebruken står godt til furuskogen på tomten. Det er behersket og bevisst oppdeling mellom åpne og lukkede flater og mellom hovedvolumene.

Huset er et samvirke mellom modellerte enkeltformer i en samlende helhet, tilpasset stedets karakter. Utvalg for byutvikling mener at bygget representerer en god nyskapning og videreføring av vestlandske byggetradisjoner. 

PUBLISERT :

Norsk Arkitekturmuseums årbok 2000 

Hus i Bergen _ særpreg i arkitekturen, 2005

Bergens Tidende, Hus & Hjem, 26. mai 2000

Baf nytt nr. 3, 2000        

BONYTT, hjem & fritid nr. 9/ 2000.

Dagens Næringsliv lørdag 25.nov. 2000.

Byggekunst nr. 3, 2004

Bergen arkitekturguide 2008/ -14

Bergen Arkitektforengs 100års jubileumsutstilling og jubileumsbok, 2008 ( blandt ca. 20 utvalgte bygninger oppført siste 100 år i Bergen )

En meget spennende og krevende prosjektoppgave i Bergen sentrum midt iblandt mange fredete bygninger. Det er i dette byggetrinn 1 tegnet nytt tilbygg og ny utvendig portal, hageoppgang og terrasser til den fredete hotellbygningen fra 1926 (arkitekt Arnesen & Darre Kaarbø) og konferansedelen i Terminus Hall, tilbygg fra 1966 (arkitekt Per Sande). Tilbygget ble derfor plassert i hotellets bakgård over kjøkkenet mm for å knytte hotellet mot den nye hagesiden og den gamle også fredete Zander Kaasbygningen, som hotellet hadde ervervet seg noen år forut. Nybygget ble tilpasset situasjonen med et moderne, enkelt og rolig formspråk med en godt tilbaketrukket glassfasade mot terrassen og hagen. 

Vi fikk også Fylkeskonservatorens godkjennelse til løsningen med en ny innvendig heis-/ trappeforbindelse fra den fredete restauranten i hotellets 1. etg. på et svært så begrenset areale (tidligere wc-arealer) opp til tilbygget.

Oppe i 2.etg er det utformet et nytt lyst og lett selskaps-/konferanselokale innenfor trappen i den tidligere bakgården; Terminus Forum med plass til vel 80 personer. Dette ble underveis i planleggingen utvidet over den indre halvdel av det vernede glasspartiet med overlys ned i restauranten ved at det ble lagt ned spesialglass i gulvet over dette med nytt overlys i taket over dette igjen.

Fremfor dette og trappeoppgangen er det lagt et åpent vrimleareale med glassfasade ytterst mot den nye terrassen og hagen, der også har fått designet interiøret inkl. bar og kaffestasjon. Videre også nytt inngangsparti direkte til vestibylen i Terminus Hall øverst mot Kong Oscars gate, som med dette også ble forbundet via det nye vrimlearealet/ trappenedgangen til hotellets restaurant og vestibyle mm nede mot gaten.

I forsprosjektet ble det også planlagt og gitt rammetillatelse til endring av 5. etasje mm, pluss påbygg 2 nye etasjer med 37 nye hotellrom mm over Terminus Hall     (6.- 7. etg./ se skisse).

Etter en lengre pause ble dette byggetrinn 2 realisert og ferdistilt i 2025, se eget (neste) prospekt.

TILTAKSKLASSE : 3

LANDSKAPSARK. HAGE : Weglo Design AS

PUBLISERT :

www.weber-norge.no/moertel-fasade/referanser/referanser-moertel-og-fasade/historisk-puss-paa-nybygg.html

www.grandterminus.no/moterom/terminus-forum

Etter en noen års pause ble planene for byggetrinn 2, påbygg til Terminus Hall ifra 1966 (ark. Per Sande), tatt frem igjen og omsøkt på nytt i 2022 iom. rammetillatelsen ifra 2013 var utløpt. Dette omhandler 2 nye etasjer i 6. & 7. etg. med 26 hotellrom med høy standard over og endring av 5. etasje med 16 hotellrom, samt deler av fasadene fremfor konferansedelen i 3.- 4. etg. (ts. + ca.1020 m2). Underveis ble en del av hotellrommene i de 2 nye øvre etasjene sammenslått til større suiter som en markedstilpasning til endret etterspørsel i hotellmarkedet (35 til 26).

De inntrekte fasadene i 5. etg. ble beholdt, men de gamle vinduene ble tatt bort og en ny sammenhengende høyisolert glassfasade lagt 90 cm fremst i fasadelivet sammen med de nye etasjene over (og under). Dermed fikk disse rommen en oppgradering med bedre lysforhold og romvirkning med flotte sittenisjer fremme mot den nye fasaden.

Påbygget ble også strukket frem noen meter mot hagen og videre ned fremfor gallerietasjen i konferansesalen, som da samtidig gav mere dagslys inn i trapperommet via utvidet åpning i eksist. murvegg.

Formålet med dette byggetrinnet var å kunne fullføre hotellets intensjon med å videreutvikle stedets kvaliteter og potensiale ved å knytte sammen sine eiendommer/ bygninger i kvartalet på en god måte både for dem, besøkende og byens befolkning. Dette som en viktig oppgradering/ tilpasning for en fremtidsrettet og bærekraftig hotell- og konferansedrift.

Det er søkt tilpasning, enkelhet og harmoni med valg av en lys, lett og rolig fargekarakter som innordner seg situasjonen på stedet. For påbygget av Terminus Hall har det fra de første skisser vært vist en enkel sammenhengende glasshud/ klimavegg med en bakenforliggende yttervegg med kombinasjon tette felt og vinduer. Ønsket har da vært å trekke denne glasshuden ned også foran noen vinduspartier på eksist. bygning for å integrere påbygget/ dette utrykket sammen med eksist. bygg/ de tyngre murvolumene («som en bergkrystall opp av stein»). Glassflatene er sammensatt med varierende glass med klart og svakt diffuse glass (opalglass) for å oppnå et dempet og homogent uttrykk.

Volummessig var også intensjonen at Terminus Hall bygningen  kunne komme i bedre balanse med den fredete Terminusbygningen ved denne 2 etasjers påbyggingen.

TH´s trapperom er også ført opp til over tak der ventilasjonsinn-/ uttak er innebygget bak et parti med frittstående lameller fremst i fasaden. Dette større trappetårnet med ny vertikal smal vindusnisje/ lammeller danner et vertikalt muralt element som «motsvar» til den mere dominante gavlen på hotell Terminus, samt overgang til den nye fasaden og den lavere bebyggelsen.

For begge påbyggene er det i tillegg til ønsket tilpasning, samtidig intensjon om at det skal være lett lestbart hva som er nytt og gammelt.

TILTAKSKLASSE : 3

INERIØRARKITEKT : Rune Claesson Koivisto

PUBLISERT : Byggeindustrien 29.04.2025

https://byggeprosjekter.bygg.no/2025-vestland/grand-hotel-terminus-pabygg/2783881

Villaen ble lagt skånsomt inn i terrenget på en vakker naturtomt oppe på et fremspring over Nordåsvannet fremfor Villa Skjoldnes. Utstrakt bruk av murte/ pussete yttervegger og gråstein på terrassemurer/ trapper mm som knytter bygningen videre godt til terrenget.

Inngangspartiet er lagt på et mellomnivå mellom husets under- og hovedetasje. Taket på den midtre hovedformen er utformet med et ´omvendt saltak´, noe som gir bygningen både karakter og et luftig preg.

Et vannspeil ytterst på den nedre terassen bringer Nordåsvannet nærmest sømløst opp til utearealene, som en ser på et av bildene.

LANDSKAPSARK. HAGE : Kalve landskapsarkitekter mnla

PUBLISERT :

TV 2 Lørdagsmagasinet 16. okt. 2004

MUR, nr. 1 , 2006.

Bergen arkitekturguide 2008/ -14

Boligen ble plassert på en smal boligparsell nederst i eplehagen mellom noen vel 500 år gamle eiketrær til (etter) Villa Breim, der min tippoldemor bodde på sine eldre dager.

Hovedplanet med stue og terrasse ble lagt øverst og fremst mot solen og adkomsten. Murverk og steinmurer knytter huset godt ned i terrenget.

Med sin gode og effektive planlegging/ byggeprosess, ble dette faktisk en prisgunstig bolig, tross sine bygningsmessige- og arkitektoniske kvaliteter.

PUBLISERT :

Norsk Arkitekturmuseums årbok 1997 

Bergens Tidende, Hus & Hjem, 5. des 1998

BONYTT, hjem& fritid nr. 8/ 1998.

CASAS INTERNATIONAL (Argentina) 2000

Byggekunst nr. 3, 2004

Bergen arkitekturguide 2008/ -14

Plassert direkte på det renskede berget frempå kanten av et høydedrag med flott sydvendt utsyn utover fjordlandskapet.

Oppholdsrommet er plassert fremst i den 3 m høye hoveddelen, med inngangssone i bakkant. Hovedsoverom og bad er også lagt mot utsikten i den lavere sidefløyen, samt en passasje/ overdekket uteplass pluss 2 soverom i anneksdelen i enden mot vest med kjellerom under.

Det er utganger til terreng og uteplasser fra alle rom, som gav hytten tilnavnet `revehiet´, deriblant en 5 meter bred glassfoldedør som åpner fenomenalt godt opp fra stuen mot uteplassen og berget.

Kledd utvendig i hovedsak med brent trepanel og innvendig med x-finer av bjørk både vegger og tak, bortsett fra peisnisjen i pusset murverk.

Det ble en spennende prosess med høy kvalitet på de utførende håndtverksfag basert på detaljerte tegninger og tett kontakt med byggeplassen, der godt kjennskap og samarbeid med flere over lang tid kom godt med. Planleggingen og byggingen ble så effektiv at hytten faktisk stod ferdig allerede 12 måneder etter tomtekjøpet (inkl. 3 mnd. kommunal behandlingstid).

Bruksareal (BRA) : 82 m2 + 15 m2 kjellerrom under annekset. Bebygd areal (BYA) ; 101 m2, inkl. 10 m2 åpent areal.

PUBLISERT :

Bergens Tidende, Hus & Hjem + Aftenposten mfl. av Shibsted´s nettaviser 31. august 2018 ; bt.no/nyheter/lokalt/i/QlkLG4/Arkitektens-lure-revehi

Haugesunds Avis, fredag 12. juli 2019; https://www.h-avis.no/nyheter/nyhet/bolig/endelig-fikk-arkitekten-tegnet-noe-til-seg-selv-se-hva-han-prioriterte/f/5-62-824615?access=granted

Bolighuset ligger på en flott tomt på en høyde i bakkant av Haugesund. Bygningen er gitt en 2. etg.´s hovedform med trekonstruksjoner (kebonykledning) og en lavere soveromsfløy, frittstående garasje og utebod med murte vegger på bakkeplanet. Disse rammer samtidig inn gårdsplassen og uteplassene. For hovedoppholdsrommene er lagt til bakkeplanet med utganger til gårdsplassen pluss terrassene mot sør og nordvest, som igjen er sammenknyttet langs hagesiden mot vest (betongplattinger). Den storslagne utsikten utover Karmsundet, byen og havet er godt ivaretatt med at det er lagt inn en takterrasse over stuepartiet mot nordvest. I sørøstre del er det lagt inn en delvis 2. etg. med et soverom med balkong og bad, pluss et arbeidsrom. Dermed ble det oppnådd en luftig og storslagen takhøyde i stuearealet på vel 4 m til oppunder takterrassen.

Bildene er tatt ved ferdigstilling og vil derfor suppleres/ byttes ut etterhvert når det er mere ferdig ute og inne,

En av de tidlige eneboligene som ble tilpasset den fine 30-tallsbebyggelsen tegnet av ark. Leif Grung i Tveiteås hageby like ved. Her var det i tillegg til god arkitektur også sterkt fokus på byggøkonomi, der en ved en stram nøktern bygning og prosjektgjennomføring, lyktes å komme i mål minst på samme nivå som ferdighus økonomisk sett.

En utleieleilighet i underetasjen ble  innlemmet i boligen etterhvert som familien økte og fikk større plassbehov.

PUBLISERT:

Norsk arkitektur 1980-2025 (bind 4), Ulf Grønvold 2025

Norsk Arkitekturmuseums årbok 1996 

Bergens Tidende, Hus & hjem, sept 1996

Byggekunst nr. 3 2004

Bergen arkitekturguide 2008/14

Basert på invitert konkurranse med et stort byggeprogram på ca. 650 m2 med bla. svømmehall for storfamilie med 6 barn. For ikke å bli for dominerende, ble den store villaen derfor lagt godt ned i terrenget og oppdelt i 2 smekre fløyer med et luftig glassmellombygg.

PUBLISERET :

Norsk Arkitekturmuseums årbok 1999 

Bergens Tidende, Hus & Hjem, 22.jan. 1999

Baf nytt nr. 2 1999

BONYTT, hjem& fritid nr. 9/ 1999.

CASAS INTERNATIONAL (Argentina) 2000

Byggekunst nr. 3 2004

Bergen arkitekturguide 2008/ -14

Huset er lagt inn i et brattheng der det først måtte gjennomføres omfattende tiltak mot skred i form av en skredvoll lenger oppe i fjellet og fjellsikring nedenfor mot huset. Bolighuset har derfor fått en langstrakt smal form i 3 plan langs terrengfallet. Garasje og grovinngang mm er lagt nederst mot vegen, hovedinngang med entre/ TV-stue/ soveromsfløy i mellometasjen, videre hovedoppholdsrom øverst med terrasse og storslagen utsikt utover Bergensdalen/ Bergen og Byfjorden.

Foto utvendig : Karianne Fonn Jårvik

Boligen ble lagt på en smal terrenghylle i den stupbratte fjellsiden nedenfor hovedeiendommen den ble utskilt fra. Tilkomsten var også utfordrende, der en trapp smyger seg opp fjellskrenten fra hovedtilkomsten ifra sør. Men den luftige tomten har til gjengjeld en 180 graders storslagen utsikt over hele Byfjorden og innseilingen helt inn til Bergen havn. En smal terrenghylle mellom stupene tilsa at her ble det valgt et langstrakt hus innpasset mellom knausene og berget for å minimalisere terrenginngrepet. Det gav mulighet for å åpne huset langs hele langsiden mot fjorden i begge etasjer. En smal overdekket svalgangsterrasse foran gav samtidig et litt avdempet maritimt utrykk. Hovedoppholdsrommene er lagt til hovedetasjen øverst, som også åpner seg mot terrassen med en intim liten hageflekk mellom knausene mot sør. Soverom og en utleieleilighet er lagt i husets U-etg.

Boligen ble bygget på en tomteparsell utpå stupkanten innpå en liten fjellhylle med også en krevende tilkomst. Siden det skulle bli en forholdsvis stor villa på ca. 300 m2 der, ble hovedfløyen lagt med kortenden (gavlen) mot Hjellestadviken. Her er det storslått utsikt videre utover Raunefjorden, mens de fleste av Bergens 7 byfjell sees i nord fra bredsiden. Med en flyger som tiltakshaver, ble hovedsoverommet lagt nærmest svevende ut i en ´vinge´ i bakkant forankret på en betongskive i skogen. 

Murverk og mørk farge på resten av fasadene knyttet huset til terrenget og dempet i tillegg størrelsen. En stor garasje med skjermet uteplass over ble lagt inn i terrenget mot sør.

PUBLISERT :

Bergen arkitekturguide 2008/ -14

ba.no/bolig/betalte-17-mill-for-hus-som-ikke-var-til-salgs/s/1-41-4432877

Bygget ved Espeland kai like under innflygingen fra sør til Flesland flyplass. Det er derfor planlagt støydempende tiltak både i tak- , vegg- og vindus- konstruksjoner.

Hovedrommene i villaen er lagt på øvre plan med stuen fremst i enden med flott utsyn utover Raunefjorden. Rommet har fått større høyde ved at den fremre delen av huset er senket 1 snau meter. Huset fikk dermed samtidig en inndeling med ´halvplan´ som gav korte intern- forbindelser med god kontakt mellom planene.

En 3x garasje ble lagt halvveis ned og tilpasset terrengfallet for å underordne seg hovedhuset.

Det lille vel 100 år pittoreske bolighuset på kun 52 m2 bebygd areal/ 39 m2 bruksareal trengte en oppgradering og arealutvidele for å huse barnefamilien som bor her. Det ble derfor en utfordrende og spennende oppgave å tegne/ addere et tilbygg som skulle bli vel 2x større og samtidig beholde huset mest mulig uendret og minst mulig dominert av nybygget. Tilbygget er derfor hektet til huset med et lite mellombygg og nytt inngangsparti for å gjøre dette så skånsomt som mulig med minst mulig berøringsflate. Videre er tilbygget fordelt på 2 plan i en smal langstrakt bygningsform som strekker seg inn i terrenget bakenfor huset for best mulig tilpasse seg eksist. hus og tomtesituasjonen. Som ledd i dette er tilbyggets underetasje (fremre del) planlagt senket ned enn 1/2 etasje ift. ny inngang/ 1.etg. eksist.hus. Gulvet nede blir da på nivå med gårdsplassen, mens øvre etasje er tilpasset på nivå med eksist. terrasse bak huset mot annekset. I tillegg er det planlagt en carport med terrasse over lagt inn i terrenget/ stigningen tilknyttet tilbyggets nordvestsida. Tilbygget er dreiet noe (9 grader) inn mot annekset (øst) for å oppnå bedre tilpasning og ledighet ift. eksist hus. Videre er det gitt en smekker bygningsform med saltak og samme takvinkel som eksist. bolighus. Yttervegger er planlagt med stående luftet låvepanelkledning, som vil gråne med tiden. Dette i kombinasjon med noe pusset murverk for best mulig terrengtilpasning (skråfall) for å oppnå noe variasjon og samtidig en god lesbarhet i at tilbygget er fra vår tid.

Plassert på en liten hageparsell øverst i Eikåsen der huset nærmest fyller ut det bebyggbare arealet. Det ble derfor planlagt en sekundær uteplass/ takterrasse på den murte delen av huset  og carport ble lagt   nede ved gaten.  Stuen ble lagt fremst i den høyere hovedformen i treverk og spenner luftig over 2 etasjer_ der en hems med arbeidsplasser og utgang til takterrasse er plassert i bakkant.

PUBLISERT : 

Byggekunst nr. 3, 2004

Bygget på en vanskelig resttomt ned i en dump ved villabebyggelsen fra 30-tallet på Brennhaugen. Hovedplanet ble likevel lagt nede på bakkeplanet, men i tillegg ble det plassert en takterrasse med overbygg og utepeis øverst med flott utsyn utover Nordåsvannet (senere gjenbygget). 

Fremste del av stuen spenner over 2 etasjer med soverommene i bakkant.

PUBLISERT :

Norsk Arkitekturmuseums årbok 2001

BONYTT, hjem & fritid nr. 4/ 2002.

MUR, nr. 2, 2004.

Byggekunst nr. 3, 2004

Bergen arkitekturguide 2008/ -14

En tidligere frukthandlers fordums og etterhvert så forfallen eiendom ved Hordnes i Fanafjorden ble her revitalisert med et nytt våningshus og en mindre driftsbygning. Dette med hensikt etterhvert også å fornye fruktrehagen.

Våningshuset, den nye villaen ble plassert på samme sted som det gamle, men smalnet og strukket i lengderetningen for å gi rommene mere lys og utsikt. Bygningen er lagt godt ned i terrenget med hovedrommene på det øvre plan med direkte inngang fra terrenget på gårdsplassen bakenfor og utgang til terrassen på sjøsiden mot solen. Trapperommet med glassvegg og flott utsyn over fjorden er lagt like innenfor inngangen. Glasspalten gir samtidig bygnings frontfasade en 2-deling.

PS: De foreløpige bilder vil bli skiftet ut etter utv. malerarb. vindusbelistning og utenomhusarbeider mm. er gjennomført

Huset ble plassert på et særs værhardt sted ytterst og lengst nord i Hordaland. Det ble derfor tatt utgangspunkt i god gammel byggetradisjon med langhus og steinmurer i gavlene mot vær og vind.

Stuen ble lagt godt skjermet bak murene i gavlen med utsyn mot  havet i vest, men kjøkkenplassen ble lagt mere eksponert fremme på langsiden med utsyn i 180 grader med en skjermet uteplass under tak mot fjordlandskapet inn mot sørøst. Garasjen ble lagt i indre gavl med direkte inngang til huset og med takterasse fremfor gjesterommet oppe.  Steinmurene er særs flott bygget av lokal håndtverker i beste håndtverkstradisjon.

PUBLISERT : 

Bergens Tidende, Hus & Hjem 24.okt. 2003

BONYTT, hjem & fritid nr. 12/ 2003.

Byggekunst nr. 3, 2004

Klikk.no (bonytt) / Dagbladet 23.03.2012

Bygget på en romslig flott tomt der huset ble strukket i lengden med en liten utsiktstue fremst i den smale gavlen opp mot en kolle og adkomsten. Dette gir dermed den forholdsvis store boligen et smekkert preg likevel. Med meget arkitekturintersserte tiltakshavere har også husets interiør fått en høy grad av detaljplanlegging.

PUBLISERT :

Byggekunst nr. 3, 2004

MUR, nr. 3, 2006.

Som ledd i å omdanne denne fine 60-tallsvillaen til en generasjonsbolig med 2 boenheter, ble tilbygget lagt fremfor og til siden for det ene hjørnet. Dette for å underordne og best mulig tilpasse dette til denne fremste av de 5 eneboligene ark. Victor Ogann tegnet i Hjellestadviken på slutten av 60-tallet. Ved å hekte tilbygget på med et lite mellombygg (vindfang) i glassbyggerstein og glassdører, ble berøringen til det eksist. huset minimal.  Videre ble gulvet i tilbygget senket 3 trinn for å komme ned på nivå med terrassen og hagen, mens gesimsen ble holdt i samme nivå som hovedfløyen (uten at disse berører hverandre). Dermed oppnådde en samtidig 3 m høye vegger i den nye stuen på tilbygget. I tillegg er den luftige romvirkningen forsterket med videre skrå himling opp til en stor overlyskuppel i toppen av valmtakskonstruksjonen. Denne gir et flott dagslys ned i hele stuen. En smal trapp, som tar minst mulig plass i stuen, fører ned til arkitektkontoret i underetasjen. I tillegg er det en egen utv. direkte tilkomst til kontoret via en steintrapp ned fra gårdsplassen.

PUBLISERT :

Byggekunst nr. 3 2004,

Weber (Leca) 2011

Bergens Tidene, Hus & Hjem 11.03.2016    

Liten nett bolig på i underkant 100 m2 som ble tegnet på en utskilt parsell for en tiltakshaver som ønsket seg et mindre hus på samme sted. Huset ble lagt inn i terrengfallet med hovedoppholdsrom med utgang til terrasse øverst. Videre ble huset tilpasset nabohusene, tegnet av ark. Victor Ogann på slutten av 60-tallet. Hovedrommet med stue og kjøkken fyller det meste av øvre plan med åpen himling opp under mønet. Fremfor mot utsikten og solen er det bygget en utebod og terrasse med solide gråsteinsmurer som knytter huset godt  ned i terrenget.  2 soverom og våtrom mm er lagt nede, der det også er lagt til en carport i bakkant.

Boligens langstrakte form følger og understreker stigningen i terrenget. På fremre langside åpner huset seg mot uteplassen og den flotte utsikten utover Hjellestadviken og Raunefjorden.

En serie med 5 naust som startet med bygging av eget naust med brygge som prototype nær boligen i Hjellestadviken. Dette som sjø-/ badehus der bla. kan huse 2 oselvere, en færing + den vel 100 år gamle 22´ regattaseilbåten; seksæringen ´Falken´. Inngangen er lagt til loftsetasjens bakside mot vegen innover Hjellestadviken.

Senere ble det bygget 2 tilnærmet like naust på innsiden, dernest 2 på utsiden, der det ytterste måtte gjenreises nærmest tilsv. det som stod der fra før. Hvert naust har likevel fått sin egen identitet ved litt variasjon i fasader og farger.

Villaen ble bygget på samme sted der en eldre fritidsbolig stod på denne romslige tomten. Dette fremst på en høyde med flotte utsiktforhold mot Grimstadfjorden i vest, ned til sundet ved Straume bro og videre innover mot byfjellene mm i nord øst.                  

Hovedrommene er lagt på bakkeplanet rettet mot sjøutsikten og toppen av Liatårnet på Sotra i nordvest, der en inntrukket glassvegg på ene langsiden åpner seg mot uteplassen og hagen i sør. Soveromsfløyen med et større oppholdsrom i enden er derimot lagt over i nord-sør retning. Dermed blir de murte veggskivene og stuefløyen  under skåstilte ift. den samlende langstrakte og enkle formen over, som er kledd med spilekledning av tre. 

Innvendig er det i hovedsak pussede murvegger nede i hovedetasjen og forøvrig malte gipsplateveggflater. Hovedoppholdsrommene har storslagne 45 cm brede massive tregulv av massiv gran (Dinesen), der det lengste bordet strekker seg vel hele 12 m. I den høyeste fremste del av stuen er del lagt spilehimling av osp.                                    

Bruksaresal ca. 285 m2.

PS: De foreløpige bilder vil bli skiftet ut etter utv. malerarb. himling, belistning og utenomhusarbeider mm. er gjennomført

Oppholdsrommene ble her lagt på øvre plan med stuen fremst mot utsikten i sør. Hovedformen i treverk er lagt over 2 mindre murte former i murverk med et åpnet inngangsparti med glassvegger imellom nede.

En mindre utleileilighet og garasje er lagt i den indre murte delen.

PUBLISERT : 

Byggekunst nr. 3, 2004

Lagt øverst og tilbaketrukket og skånsomt inn i terrenget på den flotte naturtomten med flott utsyn mot en lun vik og fjordlandskapet videre nordover langt ute i Øygarden. Hovedoppholdsrommet ble derfor lagt fremst og utkraget i gavlen med gulvet nedsenket slik at det ble bedre tilpasset terrenget og samtidig oppnådde mere takhøyde. Videre er det søkt god kontakt med uteområdet, samt enkelhet med smekre former og detaljer i utformingen.

Bolig med utleieleilighet i underetasjen der hovedrommene er lagt i gavlen med utsikt mot skipsleden i nordvest. I tillegg ble taket til hovedformen løftet opp med en valmtakskonstruksjon for å gi mere romfølelse og karakter til huset.

Boligen ligger på en flott utsiktstomt i ytterkanten av Øystese med storslått utsikt fra bygden i nord og videre utover Hardangerfjorden mot Folgefonnen i sørøst. Den forholdsvis bratte tomten tilsa at huset ble smalt og lagt langs skråningen. Øvre plan innholder hovedoppholdsrommene med stue og terrassesoverom i enden mot sør, mens carport med utebod og utv. trapp (bak spilefelt) er lagt mot nord.

Utfordrende og spennende oppgave der fikk tegne et nytt tilbygg til et eldre vakkert lite våningshus i Nordvik med utsyn mot Lysøen, der husets tidligere husbond ofte var den utvalgte spellemann til Ole Bull´s fester. Det er forsøkt å bygge videre på det smekre i tilbyggets utforming, som også er lagt ut til siden og snudd med et lite og lavt mellombygg som hekter seg så nennsomt som mulig til gamlehuset. Videre har tilbygget fått et nyansert preg med partier med pusset mur og egen farge på treverket, der søkt en kombinasjon av arkitektur fra vår egen tid og god eldre vestlandsk byggetradisjon _ med mål om å oppnå god harmoni, klarhet og samspill mellom det nye og gamle.

Mere bilder kommer etterhvert når bygget er ferdigstilt.

Boligen ble lagt inn i terrenget med en forholdsvis lukket murvegg mot kollen og trafikkstøyen mot øst, mens åpner seg med vinduer og uteplasser mot solen og utsikten i sør og vest. Planlagt som generasjonsbolig med en mindre leilighet i tillegg på fremre del i U-etg.

Terassen ble lagt over carporten som spenner over mot en liten kolle i vest.

Huset ble plassert på en liten forhøyning på den ellers flate tomten, samme sted som den eldre forfalne hytten stod. Oppholdsrommene ble lagt i den høyeste hovedformen noen trinn over sidefløyen med soverom og inngangsparti.

PUBLISERT :

Vestlandshistorie, bind 3/ 2006

Byggekunst nr. 3/ 2004

BONYTT, hjem & fritid nr. 8/ 2001.

Bergens Tidende, Hus & Hjem 3.nov. 2000

Tilbygget med kjøkkenstue ble hektet til hytten fra 1980-tallet med et lite glassmellombygg. Med murvegger, kvadratisk form, pyramidetak og samme metalltaktekking, fikk tilbygget både sin egenart og tilpasning. Mere lukket mot innsiden og store glassfelt_/ skyvedører mot fjordutsikten.

Huset ble plassert frempå kanten av et høydedrag ved Kviturdspollen med flott utsyn utover fjorden. Hovedrommet med stue og kjøkken ble derfor lagt oppe og fremst i sør med terasse fremfor. Det er lagt inn ekstra takhøyde på ca. 3m i hele øvre etasje som gir rommene et ytterligere luftig og lett preg.

Boligen ligger flott til oppe på høydedraget inne i Kviturdspollen. Huset ble trukket tilbake fra stupkanten og lagt inn i terrengfallet slik at begge plan oppnådde kontakt med uteområdet. Hovedoppholdsrommet ble passert på øvre plan slik at den fine utsikten over seilhavnen, Kvidurdspollen og videre mot Raunefjorden ble utnyttet maksimalt. Huset har en mindre utleieleilighet på del av nedre plan, som er tilrettelagt for senere lett kan inkorperes i hovedleiligheten ved behov.

Oppdraget ble tildelt etter en innbudt arkitektkonkurranse, der oppgaven var å oppgradere barne- og ungdomskolen fra 1960-tallet med et påbygg og en del ombygning av hovedplanet. Påbygget i 2. etg. ble da lagt sentralt over hovedfløyen slik at dette fikk god tilknytning til vestibylen/ hoved- innganger. Et langstrakt takoppbygg med ventilasjonsføringer mm ble lagt langs mønet med en vipp i ene enden. Bygningen fikk med dette en mere helhetlig form og karakter der på sandsletten mellom de høye fjell.

Boligen ble tilpasset terrenget og formet etter den lille tomten slik at den nærmest ble en 3-kant. Følgelig fikk huset sin karakteristiske takform.

Hovedrommen ble lagt øverst og fremst mot den flotte ustiketn mot Gamlehaugen og Nordåsvannet.

PUBLISERT : 

Norsk Arkitekturmuseums årbok 2003

Bergensavisen (BA)  18. mai 2003

Byggekunst nr. 3, 2004

Bergen arkitekturguide 2008/ -14

Etter den tidligere hytten fra -70 tallet brant ned i 2010, ble den nye fritidboligen planlagt på samme sted. Men grunnmuren ble da senket noe og utvidet i lengden for å oppnå en romsligere planløsning med bedre tilpasning til terrenget, der alle rom nå har fått direkte utgang til terrasse og hage. Den har dermed fått en smal, langstrakt og lav form med alle rommene vendt mot den flotte vestvendte utsikten, ts. 93 m2 BRA. For eiendommen ligger flott til med sine gressbakker og nawturterreng ned mot en vik i Førresfjorden, der bygningen er plassert tilbaketrukket i øvre del 101 m ifra strandlinjen.

Nede ved sjøen i bukten ble det planlagt et naust allerede i 1990, som et av arkitektkontorets første prosjekt mens enda tegnet med blyant for hånd, men ble den gang ikke godkjent av kommunen. Dette ordnet seg imidlertid senere da tegningene ble tatt frem igjen et par år etter gjennopppføringen av hytten i 2011.

Planlagt 2 tilbygg tilpasset terrenget og Ålhyttens konsept. Først ble hytten forlenget med nytt bi-inngangsparti, soverom og bad i gavlen mot nord. Senere noen år etter ble kjøkkenet flyttet ut i tilbygget på langsiden mot vest, der gråsteinsmurer forankrer det til terrenget og det vakre kulturlandskapet som min onkel og tante har utviklet.

Hytten ble lagt inn i et brattheng med flott utsikt over fjorden i sør. Den er derfor avtrappet  med 2 halvplan med hoverommet som spenner over mellom 2 steinterrasser fremst/ nederst. Gråsteinsmurte gavler på bakre fløyen knytter bygningen skånsomt og ytterligere til terrenget.

Boligen ble bygget på en tuft etter en låvebygnig på en parsell fra Synninangene ved utløpet fra Kviturspollen. Bygningen ble lagt med samme lengderetning inn mot skråningen mot sør, med stuen plassert fremst i et utbygg i dalsøkket med utsyn både sideveis mot Kviturspollen i nord og utover markene ned mot Mynteviken i vest. Samtidig gav dette en lun terrassekrok mot sørøst og naturterrenget inn på høyden mot sør. Soverommene ligger luftig til i øvre etasje med samme flotte utsikt mot sjøen i nord og vest.

En eldre fin fritidsbolig, tegnet av arkitekt Trygve Knudsen på 1940-tallet, er omgjort til bolig med først et tilbygg mot sjøen i 2003 og senere i 2007 forlenget innover på baksiden. Bygningens arkitektur og særpreg er i forsøkt mest mulig videreført i tilbyggene.

Hovedformen i 2 etg. er forlenget i begge omganger, der fasaden mot sjøen i utgangspunktet ble den samme. Men vinduet nede i stuen, med storslagen utsikt utover skipsleden, ble strukket ned til gulvet, som i tillegg ble senket ned 3 trinn for å oppnå større romhøyde/ volum i den nye stuen. I 2. byggetrinn ble den eldre lille garasjen innlemmet i huset og ny større garasje lagt i østre ende med en peisestue imellom nede + flere soverom med svalgang i 2 etg. og utv. trapp i en passasje opp. Ifbm. tilbyggene ble det etablert terrasser på hver side av den lavere kjøkkenfløyen ; en på fremsiden mot sjøen og en på innsiden, nærmest som et atrie med en ny utebod som avskjerming mot gårdsplassen.

Boligen ligger i en nordvendt helning med flott utsikt over Nordåsvannet mot byfjellene og Bergen sentrum. Hovedinngangspartiet ble lagt på et mellomplan sammen med hovedsoverommet m/bad, en løsning som knyttet etasjene godt i sammen i tillegg til åpent parti fra stue ned til oppholdstuen under.

PUBLISERT :

Byggekunst nr. 3/ 2004

BONYTT, hjem& fritid nr. 1/ 2001.

Boligen med en utleieleilighet på deler av U-etg. ble tilpasset den kuperte naturtomten frempå kanten mot Byfjorden med storslagen utsikt utover skipsleden. Terrengfallet ble utnyttet ved å legge hovedoppholdsrommene på øvre plan med utgang til terrenget og hoveduteplassen på den lune sørsiden.